SAMLING 4: KROPPEN

Skummelt å snakke om kroppen?

I samlinga om kroppen er målsettinga å bli kjend med heile kroppen. Vi fokuserer på å få samtalar om korleis det vert baby i magen og korleis vi kjem til verda. Her må den vaksne vere konkret og sei ting som dei er. Formålet er å gje mest og best mogleg informasjon. Det å ikkje ha grunnleggande kunnskap om kroppen og kva den brukast til kan vere ein sårbarheitsfaktor. Barn må lære om seksuelle handlingar og at det å lage barn er noko som høyrer til i dei vaksne si verd. På denne måten lære dei at det er feil og (gale) dersom dei sjølv har opplevingar som liknar. Aasland (2015) poengterer at barna dannar seg førestillingar om korleis barn vert til og kva vaksne gjer saman for at barn skal bli til, gjennom å plukke informasjon her og der. Ved at vaksne ikkje fortel dei om tema kan barn lett danne seg feilaktige, kanskje nokre gongar skadelege førestillingar om korleis det heile heng saman (Nok. Sogn og Fjordane).

hJARTESAMLING: 4

EKSTRAMATERIELL

  • Her er døme på korleis de kan gjennomføre samlingsstunder om kroppen for småbarn:

    • Bergsvik, K. I., Landro, H. H., Hatløy, J. (2020). Hele meg. Pedlex

    • Bergsvik, K. I., Landro, H. H., Hatløy, J. (2022). Lilly blir kjent med kroppen. Fagbokforlaget

    • Litton, J. (2021). Anatomi for småtasser. Little Tiger Kids

    • Baggott, S. (2023). Kroppen min. Gyldendal

    • Neradova, M. (2022). Kroppen min. Litor Egmont

    • Fiske, A. (2026). Hei kroppen! Cappelen Damm

    • Lindman, M. (2018). Minsten og den fine kroppen. Cappelen Damm

    • Almgren, L., Bergenstjerna, C. (2021). Eine slutter med bleie. Mountainstar

    • Jackson, I., Larsen Aas, J, A. (2019). Brillebjørn er syk. Gyldendal

    • Kulot, D. (2020). Jeg også! IKO-forlaget

    • Tourlonias, J. (2023). Mine aller første ord om følelser, kropp og familie. Bonnier norsk forlag

    • Oldham, M., Taylor, D. (2025). Hvordan virker kroppen min? Memo

    • Gerrell, S. (2018). Knuts kropp. Cappelen Damm

    • Rübel, D. (2012). Kroppen vår. Schibsted

    • Bøker, songar, rim og reglar som passar til tema:

      • Songar: "Hovud , skulder....", "Alle barna klapper.... ", "Du har to auge som.....", "Tommel finger …", "Vi har ei Tulle...".

    • Kvar sit nasen? Kv brukast den til? Kvar er øyrene? Bruk spegel og studer auge, hårfarge, armar, bein.

    • Skriv ut bilde av kroppen som kan limast på golvet, hengast opp ved stellebordet og i barnehøgde.

    • Ta nærbilde av auge, nase, munn og heng opp på veggen i barnehøgde.

    • Lag temabok med bilde av kroppen og ulike kroppsdelar.

    • Fingermaling, fot/handavtrykk.

    • Lag ei sanseløype.

    • Kari Lamer sitt materiell.

    • Lage hus med familie i som heng på veggen i barna si høgde.

    • Fleire tips:

  • RVTS: Forebygging og håndtering av problematisk og skadelig seksuell atferd hos barn og unge.En veileder for ansatte i barnehage.

    90 % av norske barn i alderen 1- 5 år (97% av alle fem-åringar), gjekk i barnehage i 2015. Dette gjer at barnehagen er ein av dei viktigaste samfunnsarenaene utafor heimen. Det inneber at barnehagen er ein svært viktig folkehelsearena for dei yngste i befolkninga. Grunnlaget for god seksuell helse vert lagt allereie tidleg i småbarnsalder. Barna oppdagar og utforskar sin eige seksualitet, kjønnsidentitet og seksuelle identitet og stiller spørsmål relatert til kropp, kjønn og reproduksjon allereie frå 3-4 års alder. Kunnskap om kropp, kjensler og relasjonar er viktige forutsetningar for at barna utviklar meistringskompetanse for eige helse, og legg grunnlaget for ein helsefremjande livsstil og val seinare i livet (Snakk om det! Strategi for seksuell helse 2017 -2022).

    Snakk om kroppen i kvardagssituasjonar, i samlingsstund og i mindre grupper. Sjå på og snakk om forskjeller hos barn og vaksne.